Everything is fine. I hope..



Jeg har det egentlig helt greit. Jeg har fått sovet ut, og jeg er egentlig glad for at jeg var med til London. Mye av det vi var på, var enten morsomt eller spennende, så jeg angrer ikke når det kommer til akkurat det. Det skjedde noen ting som det ble konflikter ut av, men det får bare gå sin gang. Og nei, det er skjedde ikke noe «farlig» – verken med meg eller andre, bare noen kommentarer og slikt.

..

Reklamer

I survived

Londonturen er endelig overstått – endelig. Det var virkelig godt å komme hjem igjen. Jeg angret i flere dager før avreise, angret på selve turen, og angrer nå. Jeg angret litt på turen, og litt nå.

Turen har vært utrolig slitsom. Det har vært så innmari mye å gjøre. Vi gikk utrolig mye, og det var aktiviteter fra morgen til kveld nesten hver dag. Langt mer aktivitet enn det jeg er vant til.



Selv om turen har vært slitsom, så har den vært ganske grei også. Kanskje ikke fult så grei når hele klassen var samlet, men da jeg kunne gå alene med bestevenninnen min, så ble alt mye bedre med en gang.

Jaja, dette var bare et lite livstegn fra meg.

..

Skole. Lekser. Redsel. Frykt. Lite søvn. Nervøsitet. Mestringsfølelse. Fint vær.

De siste dagene har jeg jobbet utrolig mye med skole. Jeg er helt utslitt. I går satt jeg oppe til sent på kvelden pga. en fremføring jeg skulle ha i dag. Skulle egentlig ha den i forrige uke, men fikk den utsatt. Tanken på fremføringen gjorde meg veldig redd og usikker, og jeg gruet meg ufattelig mye. Det resulterte i at jeg sovnet sent i natt, og bråvåknet etter 20 minutter med hosteanfall. Uansett, natten hadde kun to timer med søvn å by på for denne gang. Og når det kommer til hosteanfallet, så begynner jeg å bli skikkelig forkjølet igjen. Passer meg bra, for jeg skal jo bare til London på mandag.

Jeg hadde jo fremføringen i dag. Den skulle vare mellom 15 og 20 minutter. Alt for lenge, spør du meg. Jeg fikk den til å vare i 14 minutter da jeg øvde hjemme, men på grunn av nervøsitet og redsel, gikk jeg alt for fort igjennom under selve fremføringen – selv om det bare var for læreren. Vil ikke en gang vite hvor kort tid jeg brukte. Men det gikk bra. Jeg fikk en ganske grei karakter. Jeg kom meg igjennom det, og det er det viktigste.



Har jeg forresten nevnt at jeg ikke er så flink til å telle? Jeg kan bare telle til tre, så for én uke siden, sa jeg til dere at det var tre uker til neste psykologtime. Men gjett hva? Jeg har plutselig lært meg å telle til fire. Men jeg trenger jo ikke å telle så høyt nå, for nå er det tre uker igjen. Men det går sikkert greit uansett, ettersom jeg skal til London og Tromsø.

Ellers er det vel ikke stort annet å si. Bortsett fra at jeg har ferie nå da. Sett bort ifra klasseturen til London, men jeg teller det som ferie jeg. Og jeg kan jo like gjerne nevne at været er helt fantastisk. I sta sto temperaturen på hele 36 plussgrader – i solen vel å merke, men likevel. 36 plussgrader i solen bare i mars er jo helt vanvittig. Det er liksom det som er normalt om sommeren. For en pangstart på sommeren, sier jeg bare. Og for å unngå at folk skal bli grønne av sjalusi på grunn av varmen her, så kan jeg vel trøste dere med at temperaturen har sunket helt ned til 20 plussgrader, heh.

Jaja. Alt i alt, så ble dette tidenes mest rotete innlegg. Men hva gjør vel det?

..