«Thank you and goodbye», eller noe slikt

Det siste året har jeg begeistret meg veldig for blogger der folk skriver at de sliter psykisk. Jeg leste fordi jeg ville lese andres erfaringer og tips, men mest fordi jeg ville hjelpe – noe jeg åpenbart ikke kan. Jeg har prøvd å komme med støttende ord – ikke fordi jeg måtte, men fordi jeg ville – og jeg ser nå at det ikke vil hjelpe i lengden når jeg ikke kan støtte på andre måter enn gjennom kommentarer.

De siste månedene har jeg holdt meg unna alle slike blogger, bortsett fra de jeg har nær kontakt med ellers og de bloggene jeg har lest lenge. Jeg vil mer enn gjerne lese og komme med støttende ord, men jeg kan ikke. Etter at jeg begynte å holde meg unna slike blogger, har livet mitt endret seg ganske masse. Jeg føler på en måte at mye er bedre på grunn av dette. Når jeg ser tilbake i tid, ser jeg at jeg både ble trigget og påvirket på alle mulige måter. Jeg begynte å dra fram gamle problemer igjen, fordi jeg ble altfor trigget.

Jeg føler jeg legger skyld på andre for mine problemer nå, men jeg gjør ikke det, og håper ingen føler seg truffet. Jeg må bare lytte til min egen kropp og fornuften. Kroppen min vil ikke takle en ny nedtur, og fornuften sier at det vil skje om jeg blir for trigget og påvirket. Derfor vil jeg framover kun lese bloggene til de jeg har mest kontakt med, og de bloggene jeg har lest lenge. Dette er kanskje egoistisk av meg, men det får bare være.

Ellers tror jeg at jeg legger bloggen på hyllen en stund. Jeg har ikke blogget noe særlig de siste månedene, og jeg blir nok ikke å blogge noe særlig mer framover. Bloggen betyr ganske mye for meg, så den vil bli stående. Skulle jeg falle tilbake, vil jeg kunne bruke det jeg har skrevet til å finne motivasjon og håp. Etterhvert vil jeg kanskje blogge om andre ting også, men da trenger jeg både inspirasjon og tips, men det får være inntil videre.

047_large

Jeg vil takke alle dere som har lest bloggen min, og ikke minst for alle de støttende ordene jeg har fått. Dere er så fantastiske alle sammen!

..

Reklamer

«Each happiness of yesterday, is a memory for tomorrow»

Jeg husker hvor godt jeg hadde det med deg da jeg var liten. Dagens høydepunkt var alltid å sitte på fanget ditt hver dag, med ett drops eller to i hånden. Du var så god å ha, for du viste så mye kjærlighet. Du var som en bestefar for meg, men egentlig var du kun naboen min. Klemmene du ga meg, turene vi gikk med Mina – verdens nydeligste hund – og alle stundene vi hadde i bassenget der du prøvde å lære meg å svømme. Det er gode minner jeg vil ha med meg for alltid, og nå vil jeg minnes deg ekstra godt.

551133_4016669269359_1911189322_n_large

Hvil i fred, kjære «bestefar»♥

..

Mye har skjedd de to siste ukene. Kanskje ikke rundt meg, men i hodet. Jeg reiste til Tromsø for å komme meg litt unna alt og alle, og det gjorde virkelig godt. Jeg har fått sortert tankene mine.

Besteforeldrene mine bor i Tromsø, og de har selvfølgelig ikke internett, så to uker med kun mobil, tilsvarer to uker uten noe som helst blogging. Det er vel nå jeg burde sagt at jeg har mye å fortelle, men det har jeg ikke. Jeg kan i det minste fortelle at ett par titalls kilo bekymringer er fjernet fra skuldrene mine; jeg slipper å flytte til Oslo! Hurra :D

..