Vakre godjenta..

Er det en klisjé? Nei, det er kanskje ikke klisjé, for dette ordet blir mest brukt i kjærlighetssammenhenger. Dette er ikke en kjærlighetssamenheng, eller på et vis så er det jo det da – vennskapelig kjærlighet.

Poenget er vel enkelt og greit; jeg er så glad i deg. Ja, jeg er så ufattelig glad i deg. Gledene du gir meg, ja – både meg og andre rundt deg. Du er perfekt – perfekt til å være deg, akuratt slik vi rundt deg vil at du skal være. Du er nydelig, nydelig på innsiden og på utsiden. Du er helt perfekt, rett og slett perfekt.

Utrolig dårlig humor, på en fantastisk bra måte. Du er bare til å le av, virkelig – men du kan også være seriøs, når det trengs – det er en bra egenskap, en egenskap som sprer glede til folk rundt deg – alltid, uansett. Husk, at jeg vil også ta deg seriøst, om det er det du trenger – du kan alltid prate med meg, uansett når, hvor eller hva det måtte dreie seg om.

Du er litt fascinerende, på flere måter. Måten du sier ting på, og ikke minst tingene du gjør. Du er morsom, slik morsom som bare du kan være. Og kjærligehet da – kjærligheten du viser til folk rundt deg, det er så godt å se – det er så godt å kjenne.

Du er en fantastisk person, det er ikke noe å si på det, slik egentlig. Du er fantastisk, og jeg er så utrolig glad for å ha blitt kjent med deg. Jeg er glad for at du er du, og for at jeg får tilbringe tid sammen med deg. Utsrålingen din, væremåten din – alt gjør det så godt, og det er en stor glede å være i sammen med deg, og når vi ikke er i sammen – så savner jeg deg, utrolig mye. Derfor skulle jeg ønske vi hadde kortere avstand mellom oss, men uansett – så er det en redning å tenke på at du er bare en internettilgang borte(haha) – og på en slik måte, så er du jo lett å ha nær, på en slik måte.

Ja, dette ble kleint, neida – det ble ikke det. Jo, litt. Uansett: TUSEN TAKK FOR AT DU ER DU, glad i deg, kjære.<3

Klem, IM

«Who needs light when they have angels?»

Hva skjedde med den flammen som brant? Flammen som lyste selv om ting rundt var mørkt. Flammen som beskrev håpet, gleden, livslysten. Den bare sluknet, enda den nylig var tent på.

Det finnes noe godt i livet da;

♥Ida-Michelle, Elise, Mie, Christina, Silje – alt jeg trenger♥

Jeg kan med hånden på hjertet si at det siste, var en liten inspirasjon fra Ida-Michelle. Det å nevne dere her, altså. Søte blomstene!♥

..

«I don’t know, I don’t care, and it doesn’t make any difference.»

Jeg så enden av tunnelen, og visste at det var håpet. Så fort jeg tok steget ut av tunnelen, så jeg en ny tunnel gjennom tåken. Det er åpenbart hva den nye tunnelen har å by på.

Jeg har et valg å ta. Jeg kan velge å rette fokuset framover, eller gå til siden. Går jeg rett fram, havner jeg i den nye tunnelen. Går jeg til siden, havner jeg i en tåkelagt skråning. Det raskeste vil være skråningen. Jo fortere, jo bedre, men det er ikke bra for meg. Det er farlig. Men jeg orker ikke enda en tunnel. Jeg klarer ikke enda en runde med alt det vonde tunnelen har å by på. Jeg står fast midt mellom det vonde. Jeg er redd..

..

«I look in the mirror and think I’m ugly. I look at pictures of me and think I’m fat. I look at my reflection in glass and think I’m a big mistake.»

«Du var veldig dårlig da, og det du drev med var livsfarlig. Du lekte virkelig med ilden.» Psykologen sa det i dag. Var jeg så dårlig? Jeg selv kan ikke se det, men hun har sikkert rett. Hun truet jo tross alt med innleggelse da.

«Du kan ikke spise sånn hele tiden. Du vet..» – jeg skrek etter han da han sa det. Han vet ikke hvor vondt det gjør hver gang han kommenterer at jeg spiser, eller at jeg tenker på å spise. Det gjør så utrolig vondt. Han utløser bare gamle og nye problemer.

..